Maria(m) i Koranen

Gjennom historien har kvinner som oftest blitt ekskludert fra å tolke religiøse tekster og fortellinger. Men kan religiøse tekster ses fra et humanistisk og feministisk perspektiv og fremme likestilling og dialog over religiøse skillelinjer? Dette er noen av spørsmålene denne forestillingen prøver å utforske gjennom fortellinger om Maria-skikkelsen.

Om forestillingen

Maria(m) tar utgangspunkt i Maria-skikkelsen slik den fortelles i Koranen og islamsk tradisjon. Her får publikum innblikk i denne historien fra et annet perspektiv gjennom fortellerkunstner Mehda Zolfaqari og hennes tolkning. Samtidig fletter hun inn sine personlige historier om blant annet barndom i Iran,  revolusjon, krig, flukt og oppvekst i Norge. Her møter vi både høyrepopulistene, de konservative i Oslo-moskeene, Karl i Hagens jentelag i hijab og en forbudt diskobuss i Teheran. 

Med seg på scenen har hun den fremragende syriske musikeren Nawar Alnaddaf som spiller på instrumentene oud og ney, og synger på persisk, arabisk og arameisk, Jesu språk. Dette var det dominerende språket i Midtøsten før arabisk overtok. I dag snakkes arameisk bare i noen få landsbyer i Palestina, Syria, Libanon og Tyrkia. 

Forestillingen tar opp tema som identitet, utenforskap, religion, kjønn og likestilling og egner seg  godt for alle som er opptatt av det flerkulturelle Norge eller ønsker seg en fin kulturell opplevelse. Stykket ble produsert av Kilden teater i vår 2022 og har turnert i Agder, Vestland og Oslo. Den har fått svært gode omtaler med blant annet terningkast seks i Fædrelandsvennen.

Maria-skikkelsen

Det er både likheter og forskjeller i Bibelen og Koranen om historien til Maria, men i Koranen får hun mye større plass. I Bibelen får vi først høre om Maria i forbindelse med bebudelsen om Jesu fødsel. I Koranen begynner Marias fortelling før hun selv er født, og avsluttes med Jesus fødsel. Det fortelles om hennes foreldre som var barneløse, hennes fødsel, oppvekst og utdannelse som den første og eneste kvinnelige student blant de skriftlærde. Videre får vi høre om Jesu unnfangelse og en langt mer dramatisk fødsel enn den det fortelles om i Bibelen. Vi får også høre hvor farlig det var å få barn utenfor ekteskap.

Religionsdialog, kjønn og likestilling

Gjennom historien har kvinner som oftest blitt ekskludert fra å tolke religiøse tekster og fortellinger. Men kan religiøse tekster ses fra et humanistisk og feministisk perspektiv og fremme likestilling og dialog over religiøse skillelinjer? Dette er noen av spørsmålene utøveren prøver å utforske gjennom fortellinger om Maria-skikkelsen. 

Omtaler 

‹‹Her er våre felles fortellinger, felles myter og tankegods vevd sammen med fortelleren Mehdas egen historie - om å måtte flykte, komme til et fremmed land, lære nytt språk og nye skikker, mobbing på skole, opplevelsen av å være annerledes. Vi møter både de konservative i moskeene, og de høyrepopulistiske innvandrerskeptikerne. Det er et stort og alvorlig bakteppe som diskret rulles opp i denne forestillingen som ytre sett bare er vakker og en nytelse verd…›› Fedrelandsvennen

‹‹Jeg følte meg som om jeg var et lite barn og hørte på eventyr igjen. Det var også veldig fint med instrumenter og sang. Det tok oss på en reise i både tid og sted.››  Dramastudent, UiA

‹‹Mehda har fortellingen og publikum i sin hule hånd, og er morsom i tillegg til dyp. En sjelden gave.››  Ringerikes Blad

‹‹Om du er teologinerd, kristen, muslim, ateist eller bare sulten på en ny opplevelse så vil jeg anbefale deg å få med deg “Historien om Maria i Koranen”.›› Unikum

‹‹Eg er ikje religiøs.  Uansett kor snill en religion er, er eg aldri fristet til å bli medlem eller “finne Gud”. For å vere en med slikt syn som eg, var det genuint gøy å høre på dere. Musikken, lyset og måten bevegelser ble utført på mens fortelleren snakket var ekstremt rørende.  De fleste DKS-forestillinger ser eg ikje frem til eller dømmer den som bortkastet tid. Men denne var eg veldig glad for at eg fikk vere med på. ›› Elev, FUSA videregående skole, Vestland.

‹‹Budskapet i historien gjorde inntrykk på meg, og fikk meg til å reflektere over betydningen av verdier som kjærlighet og tro i vår egen tid. Etter forestillingen satt jeg igjen med en dypere forståelse av Maria sin rolle i Koranen som en inspirerende kvinne, en hengiven mor og en symbolsk figur for tro og styrke.›› Hanna Mujanovic, elev Amalie Skram videregående skole. 

‹‹Alt var perfekt. Jeg så at alle eldre som satt og så på dere var utrolig engasjerte, til og med de som pleier å være kjempe skeptiske til religion eller som har demens. Alle koste seg og var opptatt med historien og hvor flink hun var til å fortelle historie på en veldig spennende og engasjerende måte. Det føltes som om hun og sangerinnen vekket alle sansene: syn, minner, historie, ord, språk, musikk, dans, kultur, alt.››  Kultur-og frivillighetsleder, Kampen Omsorg +

Medvirkende

Nawar Alnaddaf er en syrisk sanger, oud- og ney-spiller og komponist fra Homs i Syria. Hun har en bachelorgrad i arabisk musikk fra Homs. Nawar kom til Norge i 2015 og har valgt å følge musikkdrømmen. For tiden er hun student ved Norges Musikkhøyskole hvor hun tar et studieår i Thessaloniki, Hellas. Hennes musikk befinner seg i spenningsfeltet mellom arabisk musikk, vestlige sjangere som jazz, hip hop og folkemusikk. Spesielt er hun opptatt av likhetstrekkene mellom norsk og arabisk tradisjonsmusikk. I 2021 komponerte Nawar musikk til NRK programmet Festen etter Fasten (trykk på ‹‹28. Gjest: Nawar Alnaddaf››).

Nadin Al Khalidi (musikervikar) er en prisvinnende irakisk-egyptisk musiker, bosatt i Malmø. Hun ble født i Bagdad i en kunstnerisk familie og studerte klassisk vestlig fiolinspill. Nadin kom til Sverige i 2001 som flyktning og har siden engasjert seg aktivt, og ledet, musikk- og teaterprosjekter. Nadin har brukt arabisk musikk og poesi i arbeidet sitt med flyktninger. Blant annet har hun opptrådt på konserthus, skoler og  flyktningmottak rundt om i Sverige. Nadin synger hovedsakelig på sitt morsmål arabisk, i tillegg til persisk, kurdisk, somali og romansk. I tillegg til vokal, spiller hun gitar, mandol, kupuz, saz og daf. Nadin’s hovedprosjekt er den anerkjente svenske musikkgruppen TARABBAND, som hun grunnla i 2008 sammen med musikeren Gabriel Hermansson. Gruppen fikk en stor fan-skare i Midtøsten og har siden 2014 turnert i Europa så vel som i arabiske land. I denne forestillingen spiller Nadin algerisk mandol, tyrkisk kupuz og kurdisk daf. I tillegg synger hun på persisk, arabisk og arameisk,  Les intervjuet med Nadin i The Guardian. 

Stina Riebe Thygesen er freelance scenekunstner og instruktør opprinnelig fra Arendal. Hun har en mastergrad Drama- og Teaterkommunikasjon fra OsloMet hvor hun fordypet seg i muntlig fortellerkunst og personlige fortellinger som scenekunstfenomen. Stina har siden 2015 vært med å drive StorySLAM Oslo, en fortellerkonkurranse hvor deltakerne forteller sanne og selvopplevde historier til et live publikum. I 2019 flyttet hun til Kristiansand hvor hun blant annet har jobbet på Kilden teater. Stina holder også workshoper i muntlig fortellerkunst og personlige fortellinger på Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i forbindelse med mangfolds– og dialogprosjektet BE HEARD! Vinteren 2021 startet hun i jobben som Eventleder i Kristiansand Dyrepark og våren 2022 har hun hatt regi på fortellerforestillingen Historien om Maria i Koranen i Kilden.



Lengde: 50 min. Alder: fra 14 år, anbefales for voksne. Kan etterfølges med samtale Pris fra kr 17 000